Gjesteblogger Helga Pedersen: Ute på perm

18. jul, 2011 av

Jeg har for tiden fødselspermisjon og tilbringer dagene sammen med mine to fantastiske jenter, noe jeg takker velferdsstaten og fellesskapet for hver eneste dag. Det kunne være fristende å avlegge en liten rapport om alle de morsomme tingene fireåringen sier, og om de nye tingene den minste engelen gjør, men jeg innser at det kanskje egner seg best for familiealbum og julekort.

Men jeg kan iallfall røpe såpass at livet med permisjon hjemme i Tana arter seg noe annerledes enn stortingslivet i hovedstaden.
Jeg hadde blant annet god tid til å følge med på hurtigruta på tv – og måtte nesten finne fram lommetørklet da dronninga, småbåtene, Forsvaret, Linda, Magnhild og de tusenognoen folkene avslutta det hele i Kirkenes. Det var et stort øyeblikk her hjemme i sofaen.

Men tro nå ikke at jeg bare slanger meg i sofaen!

Å være hjemme på perm gir utallige muligheter for å være ute på ting, og Tana med omegn har mye å by på. Ungene har feira 1 mai, 17 mai, vært på babysang, turmarsj, marked og festival. Det kan vi få være med på fordi det finnes et ganske enestående frivillig engasjement hos alle de menneskene som planlegger, baker kaker og på andre måter stiller opp for at alle disse arrangementene skal bli noe av. Folk lager fest og feirer, enten det er hurtirgruta eller sommeren som er anledningen. Det er morsomt og det er viktig, fordi det skaper fellesskap, møteplasser og levende samfunn. Sånn ønsker vi vel alle at det skal være i framtida også.

Derfor må vi også holde fast på at ny aktivitet i nord – gruve, gass, you name it – skal i størst mulig grad basere seg på at folk jobber og bor her. Ikke et vondt ord om de menneskene som jobber og pendler og står på, men det er ikke de som selger lodd for skolekorpset, trener fotballaget eller merker turstier. Nordområdesatsinga må gi resultater for hele samfunnet, ikke bare i form av økonomi og nye felt som utvinnes – og da kan ikke pendling være en varig løsning.

Legg igjen en kommentar