Med forskning som forretningsidé

25. aug, 2011 av Ingjerd Tjelle

Hun gikk på et unikt studium i Norge som bare finnes i Tromsø.  Det bragte henne i kontakt med et forskermiljø som studerte en spesiell type leverceller som fjerner avfallsprodukter fra blodsirkulasjonen. Mari Nilsen (30) er daglig leder i selskapet D´Liver som har ambisjoner om å selge denne kunnskapen.

Jeg møter henne i ”nonstop-huset” i Forskningsparken i Tromsø. Navnet har med alle fargene som er strødd over vinduslistene i det nye bygget. Her sitter Tomasjord-væringen Mari og styrer et aksjeselskap som har som forretningsidé å hjelpe legemiddelselskapene til å gjøre den nye generasjonen medisiner mer effektive. D’Liver har fått etablerertilskudd fra Innovasjon Norge og er tatt inn i Inkubator Tromsø – noe som betyr at hun får tilgang til rådgivning, kontorplass, nettverk, kompetanse og kapital.

 

Kommersialisere forskning

-Det betyr kjempemye å ha dette støtteapparatet rundt seg, forteller Mari som havnet i D´Liver i forbindelse med sitt masterstudium i Business Creation and Entrepreneurship (BCE). Det nye studiet i Norge finnes kun på Handelshøyskolen i Tromsø, og har til hensikt å kommersialisere forskningsbaserte ideer.

Hun jobber med den nye generasjonen medisin – biofarmasøytika. Utfordringen med disse medisinene – som kan være til stor hjelp for både kreftpasienter og hiv/aids rammede – er at de stopper opp i levra og ikke går videre  til målorganet .  Forskeren, professoren og idehaveren bak D’Liver Bård Smedsrød ved Universitetet i Tromsø, har imidlertid forsket på temaet i 30 år, og har unik kunnskap om hvordan utfordringene kan løses.

 

Liten bedrift i tøff konkurranse

-Det er denne kunnskapen vi skal kommersialisere og selge til legemiddelselskapene, sier Mari som verken er medisiner eller forsker. Hun har imidlertid sju års utdanning med mastergrad både på fiskeri og bedriftsutvikling/entreprenørskap.  Nå er hun full av entusiasme og har stor tro på prosjektet.

For tiden jobber hun for å få avtaler med de store selskapene der ute i verden, og hun står i kø sammen med mange andre som skal selge kunnskap – CRO-er som hun kaller de (Contract research organizations).    -Vi er en liten bedrift langt nord, og det er tøft å få innpass i de store legemiddelfirmaene. Men vi jobber med å få til et kundebesøk, smiler hun hemmelighetsfullt.

 

Sosialt engasjert

Mari dealer ikke bare med legemiddelindustrien.  Gjennom sitt nylig avsluttede studium var hun med å bidra til at utviklingshemmede barn i Kenya kunne skape egne arbeidsplasser. Gjennom det sosiale entreprenørskapsprosjektet BCE Impulse samlet de inn penger til solcellepanel som ble montert på Makobe School for Disabled.  Elevene fikk dermed tilgang til energi de kunne bruke til alt fra symaskiner til hårklippemaskiner etc.

-Det var et givende prosjekt å være med på, og sterkt å være der og se at vi skapte en bedre hverdag for de unge. Utviklingshemmede barn er ikke mye verdt i dette landet, så det ble meningsfullt å bidra til at dere egenverdi økte.

 

Innimellom utvikling av en liten bedrift i et stort marked kobler hun av med å gjøre ting på brett. Det være seg bølgesurfing eller snowboard. Hun er mye i naturen og er en fersk utdannet rypejeger. Hun stortrives i nord og i Tromsø, og mener det er unødvendig å dra andre plasser for å finne spennende jobber.

 

Sju kjappe til slutt

1.     Nevn de tre beste tingene med nord.
Naturen, midnattssola og nordlyset.

2.      Hvordan er hjemplassen din om 15år?
Da har mye spennende skjedd. Veksten i næringslivet og kulturlivet er påtakelig.

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Muligheter!

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Spennende jobbmuligheter primært, men også infrastrukturen rundt som gode barnehager og skoler.

5.      Hva kan DU bidra med for et bedre nord?
Jeg vil være med å skape spennende arbeidsplasser. Jeg har en fanesak jeg vil jobbe spesielt for; nemlig at arbeidsgivere må tørre å ansette nyutdanna folk og ikke bare de med jobb-erfaring.  Der er det masse unge flinke folk som er gira og lett å forme.

6.      Hvor viktig er ditt nettverk?
Nettverk er min sosiale kapital som er utrolig viktig. Ved hjelp av et godt nettverk kan du gjøre en bedre og kjappere jobb.

7.      Hva er det som gjør at du klarer å stå i krigen og ”holder ut” med ditt prosjekt?
At det tilfører meg noe, og at jeg kan tilføre prosjektet min kunnskap og entusiasme.