Jordmora som satte ny norsk standard

16. des, 2011 av

Jordmor-forskeren i Tromsø Ellen Blix lurte på hvorfor alle de fødende fikk kjørt rutinemessig såkalt CTG-test i en halv time når de kom til sykehuset for å føde.  Det gjorde hun lurt i. Det viste seg nemlig at praksisen hadde uheldige sider. Nå har Ellens forskning resultert i ny standard på norske sykehus!

Ellen (55) er fra Hammerfest, men jobber som helsefaglig forskningsleder ved Universitetssykehuset i Nord Norge og Helse Nord i Tromsø. Hun har jobbet som jordmor i Århus, Bergen og Hammerfest og har en spesiell interesse for hjemmefødsler. To av sine egne fire barn har hun født hjemme og hun har også assistert ved hjemmefødsler da hun jobbet i Danmark.

 

Forsker på hjemmefødsel

-Jeg er ikke mer tilhenger av hjemmefødsler enn sykehusfødsler, men vi forsker på hva som skjer når kvinnene føder hjemme og hva som skjer når de føder på sykehus. Kvinnene må ha noe å velge ut fra hvis de har lyst å føde hjemme.

-Vi ser at nesten en tredel av førstegangsfødende som velger hjemmefødsel, blir overflyttet til sykehus underveis og føder der. Det er sjelden dramatikk forbundet med overflyttingene. Som regel er det at fødselen går langsomt eller at kvinnen trenger smertelindring. Flergangsfødende blir sjelden overflyttet til sykehus. Vi ser ingen grunn til å fraråde friske kvinner hjemmefødsel dersom de ønsker de, sier Ellen Blix, som samtidig konstaterer at det er mer bruk av drypp, sugekopp og tang på de som planlegger sykehusfødsel enn de som planlegger hjemmefødsel.

Hun ser at antall hjemmefødsler går tilbake. I dag er det ca. 100 hjemmefødsler årlig i Norge, noe som utgjør 0,2 prosent av det totale antallet. Til sammenligning er det 2-3 prosent hjemmefødsler i Danmark og Island, og hele 30 prosent i Nederland. Parallelt går antallet keisersnitt markant opp – hele 17 prosent av forløsningene i Norge skjer via keisersnitt.

 

Ellen satte ny nasjonal standard

Det som ga grunnlag for ny nasjonal praksis på norske fødeklinikker i 2008, er basert på Ellen Blix sin forskning gjennom doktorgraden. Hun ville forske på hvorfor de fødende alltid måtte ta en såkalt CTG-test når de kom inn på sykehuset for å føde. Testen består i at kvinnen får to utvendige følere på magen, den ene registrerer fosterhjertelyden og den andre riene. Disse følerne, festes med to elastiske belter omkring magen, og kobles til et CTG-apparat.

Hvis det ved innkomst ble påvist noe unormalt ved barnets hjerterytme, måtte kvinnen beholde beltet på gjennom hele fødselen, noe som gjorde henne mer inaktiv, sengeliggende og fokusert på maskinens kontinuerlige målinger.

Ellen fant at kvinner som fikk tatt CTG-test ved innleggelsen oftere fikk utført inngrep i fødselsforløpet enn kvinner som ikke fikk tatt denne testen. Samtidig ble det ikke født friskere barn som følge av CTG-testen.  Resultatene av forskninga og Ellens mange innlegg på ulike konferanser om temaet skapte grobunn for at CTG-en nå forsvant ut som obligatorisk test. Nå gjøres det kun på de fødende som defineres som risikofødsler.

-Hva synes du om at du har satt ny nasjonal standard?

- Jeg synes det er kjekt at arbeidet fikk kliniske konsekvenser, sier Ellen som synes det er synd at hennes bestemødre ikke kunne delta da hun som 50-åring disputerte med sin doktorgrad i Tromsø i 2006.

-Jeg var den første i min familie som tok gymnas, og jeg har hatt mange muligheter som de aldri fikk.  Jeg har også vært heldig gjennom at jeg kunne bli forsker på mine voksne dager. Gjennom nedbetalt hus, og en mann som jobber som lege ved Hammerfest sykehus har det vært uproblematisk å være på stipendiatlønn.

-Det har åpnet for at jeg kunne slutte som jordmor og blir forsker. Jeg er jo fantastisk heldig, sier Ellen som av og til savner jordmoryrket, men ikke nattevaktene! Nå underviser hun andre jordmødre, har en halv forskerstilling og bruker resten av tida til å stimulere forskning blant sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og ergoterapauter i Tromsø.

Innimellom dette får pendleren  tid til å plukke bær, strikke klær og pusse opp etterkrigs-huset hun og mannen har kjøpt i idylliske Forsøl ved Hammerfest.   -Man må jobbe mens det er ri vet du, smiler Ellen som var den tredje jordmora i landet som tok doktorgrad.

 

Sju kjappe:

1.      Nevn de tre beste tingene med nord.
Trivelige folk, de vakre somrene og tilgang på unike råvarer.

2.      Hvordan er hjemplassen din om 15år?
Jeg er veldig spent på Hammerfest, jeg håper den vokser seg penere enn byen er i dag. Tromsø vil blomstre og sentraliseres ytterligere.

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Jonas Gahr-Støre og Barentsregionen. Fokuset på området har gjort at det å være fra nord er hypt og in, og flere er blitt interessert i området.

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Flere arbeidsplasser, gode oppvekstmiljø og mulighet for videre utdanning etter videregående skole.

5.      Hva kan DU bidra med for et bedre nord?
Jeg er litt stolt over at vi har fått satt Nord Norge på kartet i forhold til forskning rundt de fødende.

6.      Hvor viktig er ditt nettverk?
Jeg har et stort faglig nettverk som er svært stimulerende og viktig for meg.

7.      Hva brenner du for?
Faglig brenner jeg for at vi skal ha en god fødselsomsorg, helst så god at kvinner gleder seg til å føde! Når det gjelder landsdelen vår, så er naturen helt fantastisk. Byene og tettstedene er ikke alltid fullt så vakre – jeg skulle ønske de kunne planlegges penere. Trenger vi store kjøpsentre og digre boligblokker i fjæra i småbyer?

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar