Med forkjærlighet for fortellinger

17. des, 2011 av Ingjerd Tjelle

Eventyrdamen Eirin Edvardsen fra Nordland har noe på hjertet. Hun vil formidle nordnorske eventyr til små og store. Og ikke nok med det – hun vil leve av det.

Hun skiller seg ut i mengden med det ravnsvarte håret, og en helsvart bekledning med skjørt og kåpe. Men midt i alt det svarte er det et par varme øyne og knallrøde og ofte smilende lepper. Perlesmykkene og frisyren har et 50-talls preg, og vi skjønner at denne eventyr-kvinnen har noe på hjertet.

 

Fra skuespill til fortelling

Hun er oppvokst i Straumen i Sørfold i Nordland med gode fortellere rundt seg.

-I fortellingene har jeg funnet tilbake til gamle minner og opplevelser om Petrine-tantes fortellinger, pappas fantasihistorier ved sengekanten, og min egen barndoms fasinasjon for eventyr, både i Asbjørnsen & Moe og Grimms eventyrsamlinger.

Mens hun tok dramautdanning fant hun ut det var forteller og ikke skuespiller hun ville bli. Det finnes studier for sånt, og eventyrdamen Eirin falt pladask for det muntlige forteller-studiet på Høyskolen i Oslo.

 

Valgte nord framfor Oslo-liv

Ettbarns-mora kunne valgt å bli i Oslo og fortsette i forteller-gruppa “Fabellatores” som hun jobbet for, men hjemlengselen førte henne i 2001 tilbake til hjemplassen Straumen med sine rundt 800 innbyggere. Hun ville jobbe med de nordnorske historiene med base på et lite sted i nord.

-Disse fortellingene har en helt annen sjel enn eventyrene fra Telemark. Asbjørnsen og Moe representerer en annen verden enn vår egen nordnorske Regine Normanns heftige eventyr. Vi har mer voldsomme eventyr med groteske elementer. De samiske fortellingene appellerer også til meg, forteller Eirin.

   -Men hører TV- og spill-generasjonen etter når du reiser rundt og forteller til de unge?

-Unger elsker å høre eventyr, og de blir veldig imponert over at jeg ikke har en bok med meg når jeg forteller, men kan alt utenat. De lytter på en helt annen måte når de er i en slik setting enn når de ser på TV. Ut fra fortellingene de hører får de bilder i hodet, og kan skape sitt eget fantasiunivers. Det gir dem samtidig en ro som jeg tror mange barn trenger i en verden full av inntrykk, bilder og kjappe budskap hele tiden.

 

Fortell hele livet

   -Blir barn mer harmoniske av å høre eventyr ved sengekanten?

– Ja, jeg tror jeg. Nå har jeg bare erfaring med fortelling på sengekanten med eget barn, og noen stebarn, men har opplevd at dette er et høydepunkt på dagen. Det har vært satt stor pris på, og jeg opplever det som om barnet ser dette som en spesiell og god opplevelse. Å fortelle er kommunikasjon og man deler en opplevelse. Eventyrverdenen er full av magi og fantasi, og selv de skumle fortellingene kan oppleves på en trygg måte da. Eventyrstund ved sengekanten er absolutt å foretrekke fremfor Disney Channel.

  -Hvor lenge synes du vi bør fortelle våre barn historier for at vi skal være gode mødre og fedre? Til de er 8 eller 15 år?

   -Man skal aldri slutte å fortelle. Men man kan jo helt klart tilpasse det etter alderen. Tror ikke en 15-åring setter pris på eventyr ved sengekanten. Men gode fortellinger om for eksempel besteforeldre, rundt et bål, eller ved kjøkkenbordet er like verdifullt.

 

På venteliste for å høre
spøkelseshistorier

Og Eirin forteller i vei – inne på skoler eller ute på bygdetun. I private lag eller for bedrifter. Hun har reist rundt i nesten hele Nordland med Den kulturelle skolesekken.  Når høstmørket kommer står folk i kø for å gå på spøkelseskvelder i gamle hus rundt Bodø.  Det er tydelig at forteller-tradisjonen fortsatt står sterkt i nord.

-Det er ventelister for å komme inn på disse kveldene, så det er tydelig at folk fortsatt lar seg underholde og engasjere av det vi ikke kan forklare, sier Eirin som selvfølgelig tror på spøkelser selv.

-Men klarer du å leve av å fortelle skrømt-historier og eventyr?

-Jeg har i mange år hatt en halv stilling som formidler på et museum i tillegg til fortellerjobben, men jeg så at jeg også mistet oppdrag på grunn av dette, så nå satser jeg på å leve av fortellerjobben. Det tror jeg at jeg vil klare, sier Eirin som tror hun er den eneste profesjonelle fortelleren i Nord-Norge.

Sju kjappe

1.      Nevn de tre beste tingene med nord.
Naturen, åpne folk og trygt sted å vokse opp.

2.      Hvordan er hjemplassen din om 15år?
Folketallet er gått opp og turistnæringa er sterk.

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
De tre nordnorske fylkene, vinter, kald vind og store snøkledde vidder.

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Mer varierte kulturtilbud og bedre infrastruktur og offentlig transport mellom stedene i nord.

5.      Hva kan DU bidra med for et bedre nord?
Jeg bidrar med mine fortellinger og er en ressurs og kulturformidler som blir satt pris på.

6.      Hvor viktig er ditt nettverk?
Kjempeviktig. Jeg kunne nok vært flinkere til å bruke det.

7.      Hva brenner du for?
For at muntlige fortellinger ikke skal bli borte og at det holdes liv i historiene om huldra, draugen, stalloen, noaiden og alle de andre skikkelsene i nord.