Sterke røtter blant unge i nord

18. feb, 2012 av

Bryr vi oss mer om isbjørn-barn enn menneskebarn i nordområdene?
Et internasjonalt forskningsprosjekt blant 3000 ungdom i de nordlige deler av Russland, Norge, Sverige og Finland viser nemlig at vi har noen utfordringer som ikke er på agendaen når nordområdepolitikerne møtes.

Forskerne Unn-Doris Bæck og Gry Paulgaard (bildet) fra Universitetet i Tromsø er to av de åtte forskerne som har jobbet med prosjektet.  Det har resultert i fagboka
”Rural Futures? Finding one´s place within changing labour markets” – utgitt på Orkana Forlag og lansert i forbindelse med Barents Spektakel i Kirkenes.

Ulike rammevilkår for unge i nord
Forskerne har retta oppmerksomheten mot unge menneskers situasjon i forbindelse med arbeidsmarked, utdannelse og bosted i nordområdene. Boken dokumenterer de unges handlinger og valg, og i mange tilfeller mangel på valg.
Boka viser samtidig at lokale arbeidsmarkeder er påvirket av generelle økonomiske samfunnsendringer, og globale forandringer påvirker regioner
ulikt.  Dette leder til en ujevn regional utvikling og dermed ulike muligheter for unge mennesker.

Vokser opp på siden av samfunnet
-Mange unge vokser opp på siden av det moderne samfunnet, sier Paulgaard.  -Det viser seg nemlig at er du født på et lite sted så har du ikke de samme forutsetningene for å klare deg i arbeidslivet enn de som er født i mer sentrale strøk. Et enkelt eksempel er de mange stedene du finner i Kyst-Finnmark der du må flytte for å gå på videregående skole. Mange fikser ikke dette og dropper ut.  Dermed er inngangsbilletten til videre utdanning borte. Dette opplever ikke ungdom i like stort grad som bor på mer sentrale steder hvor det er videregående skole.
Undersøkelsen viser at de som har droppet ut av skolen eller velger å bli på hjemplassen av andre grunner fordi de ikke vil reise bort, ofte blir offer for et ustabilt arbeidsliv med mye på og av, og der selvfølelsen synker i takt med begrensede muligheter for fast jobb.

Høyere ledighet
-Materialet vårt viser at det er høyere arbeidsledighet blant ungdom i nordområdene sammenlignet med sørlige strøk.   Og det å være arbeidsledig oppleves som svært negativt og fører til at enkelte ungdommer omtaler seg selv som en byrde for samfunnet.   Mangel på ressurser gjør at mange ungdom sitter fast i en situasjon preget av håpløshet og monotoni, sier Unn-Doris Karlsen Bæck.

Mer bolyst enn forventa
Forskninga viser at det er mye arbeidslyst og bolyst blant mange ungdommer, og at mange har sterke røtter i forhold til egen hjemplass.
-Ut fra omtaler i media kan det synes som om ungdommen rømmer landsbygda til fordel for byene, men det er ikke vårt inntrykk.  Det viser seg at hele 60 prosent av ungdom mellom 20-24 år i perioden 2000-05 ble på hjemstedet sitt og ikke dro ut for å ta utdanning.  For mange av disse kan det bli et problem fordi de ikke får stabile jobber.  At de har sterke røtter til hjemplassen er jo flott – men noen ganger er de kanskje for sterk, sier Paulgaard.
-Er det noen forskjell på jenter og gutter?
-Det viser seg at flere jenter drar, men mange av dem kommer også tilbake når vi ser utviklinga over tid.  Mange tidligere undersøkelser har vist at jentene drar og ikke kommer tilbake – men undersøkelser over et lengre tidsrom viser at mange kommer faktisk tilbake og etablerer seg på hjemplassen.

Bør fokuseres mer på unge
-Ungdommen er vår viktigste ressurs i nordområdene, og vi undrer oss over hvorfor det ikke snakkes og jobbes mer mot denne gruppa når nordområdestrategier skal legges og tiltak skal iverksettes.  Fra nasjonale myndigheter hevdes det at dette området er et av de mest spennende som finnes i Nord-Europa.  Likevel snakker vi lite om den gruppa fra 18 år og oppover – de som skal fylle alle de nye viktige jobbene her nord.
-Men hva bør gjøres for at ikke en stor del av ungdommen vår skal havne utenfor det vanlige arbeidsmarkedet?
-Vi er ikke politikere og skal ikke mene så mye om egne funn, men vi håper jo at det blir retta økt fokus på ungdommen. Politikerne kan ikke bare si at dette fenomenet er resultatet av en global utvikling og noe som bare skjer.  Globalisering skaper urettferdighet, og du kan være uheldig hvis du da er født inn i periferien hvor du har helt andre muligheter enn de i mer sentrale strøk.  Rammebetingelsene her kan myndighetene gjøre noe med, avslutter forskerne.

Legg igjen en kommentar