Fra doktorgrad til duodji

17. mar, 2012 av Ingjerd Tjelle

Undervisning, forskning og en doktorgrad – alt ved Universitetet i Tromsø. Men Jorunn vil ut av det tempoet hun var fanget inn i. Løsninga ble å flytte til en av Nord-Norges minste kommune der villsau og duodji skal gi til salt i maten.

Jorunn Jernsletten (41) har huset fullt.  Barna Anna-Kajsa (7), Johan-Niillas (10) og Inga-Maja (13) er sterkt til stede, både med kommentarer og spørsmål – om alt fra hvor o´boyen er til venneavtaler, kaninmating og småvoksne svar på journalistens spørsmål. Kommunikasjonen mellom mor og barn foregår på samisk. Før jeg har fått mor i tale får jeg med barnas egne ord vite at de er svært tilfreds med å ha flyttet fra store Tromsø til lille Nesseby. Her har de slektninger, kaniner på trappa, villsau på jordene og fisk i vannene. Til sommeren kommer det en etterlengtet hest inn i familien.

Lei høyt tempo

-Vi var rett og slett lei av bylivet og det tempoet vi var fanget inn i. Vi måtte jobbe og reise mye – også for å tjene penger til å leve i en by med høye bo- og leveutgifter. Dessuten har vi barn som ikke er så opptatt av byaktiviteter. De har mer fokus på dyr, de er glad i å gå på turer, fiske og jakte. Her er alt mer tilgjengelig, og vi får masse fritid til å bruke på nettopp disse syslene.

Forteller Jorunn som er religionsviter og har forsket og undervist rundt temaet. Sommeren 2010 tok hun en doktorgrad. Men hun synes det ble for lite forskning og for mye administrasjon rundt jobben. -I dag handler det altfor mye om å få så mange studenter som mulig gjennom kverna, og de blir telt som kroner. Færre studenter, mindre penger til lærestedet. Jeg mista etter hvert engasjementet for jobben og da tror jeg det er lurt å trekke seg.

 

Liker vinter og værskifter

-Men hvorfor velge nord – dere kunne jo flyttet til en sørlandsidyll og til en landsdel hvor din mor kommer fra?

-Vi liker vinter, og skiftende årstider. Når vi er lei mørketida, kommer sola. Vi får et sterkt forhold til årstidene. Vi liker å bruke naturen, og naturen føles reinere her. I sør stresser de med flåtten og hoggormer – her er ingen farer. Dessuten har folk en bedre innstilling her. De har en humor jeg liker, de er rett fram. Vi har dessuten er overlevelseskultur her som jeg ikke tror du finner så mange andre steder. Vi kan hente fisken i havet, ha potet i hagen og plukke bær på fjellet. Vi har en utfordring knyttet til det å  komme oss gjennom vinteren – vi har felles skjebne – og det blir også en felles trøst.

-Er det en romantisk drøm du lever ut nå da?

 

 

-Hvis du ser det fra et Tromsø-perspektiv så er det kanskje det, men her i Nesseby begynner jeg bare å jobbe med ting som folk har jobbet med i generasjoner og som er en selvfølge å jobbe med – nemlig sauedrift kombinert med duodji. Det er mulig jeg er romantisk – men naiv er jeg ikke. Vi er blitt svært godt mottatt i kommunen, og de gir oss mulighetene og legger godt til rette, sier Jorunn som har en mann som jobber i Finnmark fylkeskommune – noe som gir familien en økonomisk frihet til at hun kan arbeide med noe som er mindre innbringende.

 

Sier Jorunn som har brukt mye muskler på å rive et gammelt Nesseby-hus innvendig. Nå er alt bygget opp igjen og blitt til et moderne hus der hvert av barna har egne rom og mamma har fått verksted der hun kan lage vesker av reinskinn.  Duodji-utdanninga fra Jokkmokk hun tok som ung skal endelig få settes ut i praktisk virke. På tunet utenfor huset beiter villsauene ned mot havet og skaper ny næring for en som har levd for og av akademia i 18 år.

   -Kanskje er det en 40-års krise, men kanskje ikke den verste krisa man kan komme i, ler Jorunn over pelletsbøtta.

 

 

Noen kjappe

 

1. Nevn de tre beste tingene med nord.

Det er utfordrende å bo her – det gjør at det blir spennende og  det motsatte av kjedelig.  Kontrastene i årstider og vær gjør at jo kaldere vi har det ute, jo varmere har vi det inne og oss folk i mellom. Rausheten og godheten blant folk blir forsterka.

Sjølbergingsfilosofien har jeg stor sans for. Det betyr at det  å leve i nord handler ikke bare om penger. Vi har fortsatt en bytteøkonomi ved at vi gjør tjenester for hverandre. Alt går ikke gjennom butikken, og det er en livskvalitet

2.   Hvordan tror du hjemplassen din om 15år ?

Jeg tror Nesseby vil være et levende samisk lokalsamfunn med mye ulik aktivitet knyttet til primærnæringer, kultur, idrett og andre områder. 

 

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?

-Da tenker jeg internasjonal politikk, traktater, norsk-russiske avtaler, olje, nordlig sjørute og dealing mellom menn.

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?

-Det er veldig viktig å holde på infrastruktur som post, butikk, fly og hurtigrute. Det bør ikke diskuteres å legge ned postkontor eller å sløyfe anløp. For at det skal bo folk i nord, må det være en grunnleggende infrastruktur. Dessuten bør det være mer liberalt i forhold til bruk av motoriserte kjøretøy. Det er en viktig del av Finnmarkskulturen og en verdi for folk – da bør det legges til rette med bedre og mer utbygde løyper. Og hva har ungdom å gjøre her på fritida av uteaktiviteter hvis de ikke er skiinteressert? Det er da bedre at de kler seg oppkjører scooter enn at de sitter inne og drikker seg full!

5. Hva kan DU bidra med for et bedre nord?

Jeg tror jeg kan bidra med optimisme og en aktiv holdning til framtida, og være med å videreutvikle to viktige næringer.

 

 

6. Hvem er ditt nettverk og hva betyr det for deg?

Mitt nettverk består av slekt og venner, kollegaer som driver med villsau og duodji, samt ansatte i kommunen og andre etater. Jeg opplever både sosial og faglig trygghet, som gjør at jeg føler meg bedre rustet til å ta nye utfordringer. Nettverket gir nye impulser og det dukker stadig opp større og mindre ideer og prosjekter som jeg blir spurt om å være med på å utvikle videre.