En nestor i Tromsøs utelivsbransje

24. apr, 2012 av

Hun skulle egentlig bli jordmor og hadde fått plass på sykepleierskolen i Oslo. Men en av hennes sju brødre trengte sommervikar i baren på Paletten i Tromsø, og hun dro – og ble. 

Kristin Vassbakk er fra det lille stedet Torset i Øksnes kommune i Vesterålen. Her var det fire hus, langt til skole og ikke altfor mange skolekamerater og menneskemengder å spore. Kristin ble et meget beskjedent menneske som i 1984 plutselig skulle forholde seg til masse mennesker i storbyen Tromsø, som forventet service og raske leveringer.  Det ble en overgang til en hverdag hun likte så mye at hun sa fra seg studieplassen som trolig ville gitt henne et helt annet liv.

 

Morgenbladet, VG, kunst og familiefoto

27 år senere sitter 47-åringen som medeier og daglig leder av vinbaren ”G” midt i Tromsø. Et møtested for blant annet politikere, journalister, arkitekter, kunstnere og annet godtfolk. Alt fra Morgenbladet til Klassekampen, Aftenposten, arkitektblader og VG ligger kledelig plassert i avisstativet ved bardisken.

Ellers er de kunstdominerte barveggene (bilde under)  høyst levende og utstillinger skiftes hver sjette uke. Vinbarsjef Kristin er opptatt av å bringe fram talentfulle nordnorske kunstnere og tilbyr de utstillingsplass. Noen ganger stiller også mer kjente kunstnere som Håkon Bleken ut. En gang ba hun gjestene ta med egne gamle familiefoto fra bryllup, konfirmasjon, dåp og andre familiebegivenheter. Hun fikk inn over 200 bilder, og skilte som vel som nygifte aksepterte at det gamle bryllupsbildet ble lagt ut for offentligheten!

 

Viktig å se og ta vare på kundene

Kristin er mer enn gjennomsnittet opptatt av å se sine gjester.   –Jeg synes det er viktig å se gjestene og ta seg av dem. Her i lokalet er det heller ikke lov for menn å være ufine eller innpåslitne overfor kvinner – da ber jeg de høflig om å gå et annet sted. Folk skal trives og damer skal være trygge, som også gir noen av de single damene råd på veien for å komme i kontakt med menn.

-Mange damer ikke så flink å by på seg selv som de er interessert i å komme i kontakt med og finne seg en mann. Når de møtes i en grupper sitter de gjerne i en sirkel som blir som en ugjennomtrengelig mur. Det blir ingen god metode for å inkludere menn.

-Man treffer ikke en mann hvis man som en kvinnegjeng kun søker sammen rundt et bord med ryggen til alle som er rundt. Jentene må inkludere mer og se rundt seg, og så må de bevege seg bort til bardisken fordi det er her mye av de uplanlagte møtene foregår, sier Kristin.

Hun mener hun er god å lese folk og deres kroppsspråk. Noen gjester er for redd til å gå alene inn i vinbaren og står gjerne utenfor og lurer litt. Da kan hun gå ut og hente dem og hjelpe dem gjennom lokalet fram til disken.

 

Lærer en del som servitør

Kristin har mange stamgjester og lærer seg navnet på de fleste. Ingen kommer på G uten at hun hilser på dem og gjerne ved navn. Hun møter mange som har behov for å snakke ved bardisken. Alt fra 99-åringen som har sitt ukentlige besøk på G – og som Kristin leser avisa for hvis hun har tid – til barn som stikker innom på formiddagstid og som har behov for å bli snakket med og sett.

-Jeg møter mange fantastisk oppegående folk som har så mye å komme med og som det er interessant å prate med, sier Kristin som primært jobber dagskift. Etter lang fartstid i bransjen med nesten utelukkende kvelds-og nattjobbing, er det godt å kunne ha fritid når andre har det.

Nordnorsk tapas og svele, wienerbrød eller brødskive med valgfritt pålegg står på menyen. Kristin er opptatt av kortreist mat, og handler hos små nordnorske aktører og gjerne gründere.

 

Utfordringer i bransjen

Et langt liv i utelivsbransjen har bidratt til at Kristin har sett flere negative følger av å jobbe lenge i den.

-I årenes løp har jeg har vært bevisst på å ta vare på vennene mine de få dagene jeg har hatt fri. Det er ikke alle mine tidligere kollegaer som har vært like obs på det, og flere av dem har ikke noe særlig nettverk i dag. Bransjen har også slitt med at de som jobber i den har hatt for lett tilgang på alkohol, med de problemer det kan medfører for noen. Men jeg ser nå at det gjøres grep for at dette ikke skal få fortsette.

-Noen har også et alkoholproblem fordi det har vært en utbredt festkultur i denne bransjen. Når siste gjest var gått fylte de ansatte sine egne glass og gjerne litt for mye og for lenge, sier Kristin.

-På vår utenplass er det ikke lov for de ansatte å sitte igjen etter arbeidstid og ta seg et glass eller to. Vi har heller ikke personalpris på alkohol. Det er helt bevisst for å unngå en for lett og farlig tilgang.

 

Spre godene og driv ærlig

   -Utelivsbransjen er prega av konkurser og en del useriøse drivere. Hva må til for å lykkes slik dere har gjort med G gjennom 13 år?

-Det viktigste er å ta vare på gjestene og gjenkjenne og se dem – alle liker det tror jeg. Så må du være ryddig på alle måter, i økonomien, og i forhold til de ansatte som du gir goder. Får jeg som daglig leder smaksprøver fra øl-leverandører eller tilbud om vinreiser så tar jeg ikke alt selv men deler med de ansatte.

-Du har jobbet i bransjen 27 år – blir det 20 til?

-Tja man vet aldri. Vet ikke om det blir like attraktivt å komme hit for folk hvis det står ei gammel dame bak disken – jeg er jo hele tida opptatt av det skal være hyggelig for kunden å komme hit. Men mye kan skje – jeg prøvde meg på et annet yrke for tre år siden da jeg begynte i lære som tanntekniker. Men det ble altfor stillestående og ensomt for meg. Jeg trenger å møte og være nær folk – det er nok det jeg er best på.

 

 

Sju kjappe:

1.      Nevn de tre beste tingene med nord.
Midnattssola og alt livet rundt den – for eksempel det å koke småsei i fjæra. Lynne og språket er en god nummer to, samt lyset og været.

2.      Hvordan er hjemplassen din om 15år?
Jeg frykter at sentrum skal forsvinne og at vi får USA-tilstander der vi må kjøre fra senter til senter og sentrum bare blir en plass for gallerier der folk slentrer gjennom med kaffe i pappbeger.

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Kaldt, snø, nordlys og vinter.

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Det må bli lettere for folk å skape seg arbeidsplasser i nord og tilskuddsapparatet må være mer fleksibelt i forhold til det.

5.      Hva kan DU bidra med for et bedre nord?
Jeg prater varmt om alle de tre nordnorske fylkene til massevis av mennesker hele tida.

6.      Hvor viktig er ditt nettverk?
Jeg er ikke med i noe spesielt nettverk, men har nettverket mitt gjennom jobben der jeg møter veldig mange interessante mennesker. Det jeg imidlertid registrerer her er at mange av oss kvinner er altfor lite frempå i forhold til mennene med å ta vare på og dyrke nettverk. Mennene er veldig flink til å ta vare på og pleie sine nettverk, og de ordner til og med opp for menn som har gjort det dårlig. Gutteklubben Grei er hele tida rådende, vi kvinner burde bli flinkere.

7.      Hva brenner du for?
G som er en sjelden plass med et godt konsept der jeg får treffe masse flotte mennesker.


 

Legg igjen en kommentar