Et helt annet kvinneliv – midt i Tromsø

22. mai, 2012 av

Svanhild Hanssen Posti (t.v.) og Kari Zwarg på Kvinneloftet i Tromsø.

De får en innsikt i kvinneliv i nord som er totalt forskjellig fra mainstream.  Svanhild og Kari møter kvinner med andre forutsetninger, erfaringer, kultur og utfordringer i hverdagslivet. Samlingspunktet er ”Kvinneloftet” i Kirkens Bymisjon i Tromsø.

Veggene er fargerike og tre-trappene bratte i det vi tråkker oss opp i tredje etasje i den røde gamle tre-villaen i Tromsø sentrum. På veggen henger det navnelapper med kvinnenavn fra Iran, Irak, Eritrea, Somalia, Kongo og Afghanistan. På bordet og i hyllene ligger det håndarbeidsprodukter – halvferdige eller klare for salg.

- Vi skal gjøre en forskjell i livet til folk som strever, sier prosjektleder på loftet, Svanhild Hanssen Posti, som på sjette året finner stor mening i å drive hjelp til selvhjelp blant flyktninger og innvandrerkvinner.

-Jeg har fått sterke relasjoner til mange av disse kvinnene. Noen av dem vil jeg si er blitt mine venninner, og av og til blir jeg invitert i familieselskaper. Man kan absolutt bli oppslukt av dette arbeidet, for noen trenger din hjelp hele tiden.  Men mange av disse kvinnene er råskinn og sterke kvinner – de trenger bare litt hjelp i starten, sier Kari Zwarg.

 

Mange ulike behov  

Svanhild og Kari skal, foruten håndarbeidsverksted og felles middag hver onsdag, hjelpe kvinnene med dagligdagse utfordringer. Noen har for eksempel fått bøker fra bokklubben de aldri vet at de har bestilt.  De kan få telefonregninger på flere tusen kroner fordi de ikke skjønte at de kanskje har sagt ja til en lur selger. Eller de trenger hjelp til å forstå det norske systemet i en barnefordelingssak, en anmeldelse om vold eller hvordan man går fram for å skille seg fra sin mann.

-Mange av disse situasjonene oppstår fordi kvinnene ikke kan godt norsk. Derfor kan jeg ikke få understreket nok hvor viktig det er å lære seg språket. Jeg synes flyktninger og innvandrere får altfor lite språkopplæring. Det burde være pålagt å få dobbelt så mye som de får i dag. Det er alfa og omega å beherske språket noenlunde for å kunne orientere seg i det norske samfunnet og opptre på et selvstendig grunnlag, mener Svanhild. Det er derfor en uskreven regel å snakke norsk når kvinnene møtes på loftet hos Kirkens Bymisjon.

Hun synes og det er viktig at kvinnene lærer seg de sosiale kodene som er helt annerledes i Norge enn hvor de kommer fra.

 

Ut i arbeid for å skjønne

-En del av prosjektet her handler om å få kvinnene ut i jobb for å lære mer om de sosiale kodene. Vi har hatt gående et ”mamma-prosjekt” der noen av kvinnene får prøvd seg i et arbeidsforhold ved en skole i Tromsø som har innføringsklasser for utenlandske barn. De skal være en reservemamma for traumatiserte mindreårige flyktninger som har problemer med å ta til seg lærdom i skolen. Ved at en kvinne fra kvinneloftet kan være sammen med eleven i klasserommet og gi han eller hun omsorg, så får hun trent seg på å være i en arbeidssituasjon, hun får en referanse, lært språket bedre og kan kanskje lettere få en ny jobb. Ungene på sin side får en omsorg de ellers ikke ville fått i skolehverdagen.

 

Utfordrende med annerledesheten

-Vi synes vi ofte får bekreftet at det vi gjør er riktig og viktig, og at vi faktisk gjør en forskjell for kvinnene. Samtidig er det utfordrende å møte sine egne fordommer i møte med kvinner som gjerne har et helt forskjellig kultur- og kvinnesyn. Som feminist som har vært med i kvinnebevegelsen og kjempet for selvbestemt abort og likestilling i norsk arbeidsliv er det enkelte ganger krevende å samtale om barneoppdragelse, ekteskap, omskjæring osv.  Da er det greit å kunne henvise til norsk lov om hva som er tillatt eller ikke, avslutter Svanhild Hanssen Posti.

 

Legg igjen en kommentar