Med hjerte for nord

7. mai, 2012 av

Hun mener vi må snakke mer om hvilke samfunn vi vil ha, om hvorfor mange av guttene viser avmakt og blir, mens jentene drar.  -Det er det viktigste fokuset i nordområde-debatten, mener forsker og sosialantropolog Britt Kramvig ved Universitetet i Tromsø.

Hun er fra Sørreisa, bor og jobber i Tromsø, og har et stort og bankende hjerte for Finnmark.

Hun skrev hovedfagsoppgaven sin om utvikling av kulturnæring i nord, og brukte Karasjok og Gratangen som case. Doktorgraden – som bidro til at hun ble forsker og 1.amanuensis – heter ”Finnmarksbilder” og handler om Britts møte med folk på ulike steder i fylket.

Funnet sine samiske røtter

-Jeg har en oldefar som vokste opp på den lille plassen Kramvik i Varanger i Øst-Finnmark og hans far omkom på havet og ligger fortsatt der.  Jeg har alltid vært tiltrukket og fascinert av Finnmark.  Spesielt har jeg vært interessert i min etniske bakgrunn som min familie hardnakket alltid har påstått ikke hadde forankring i det samiske. Denne fornektinga var for sterk til at jeg kunne tro på den. Jeg studerte kirkebøkene og har nå tatt mot til meg å melde meg inn i samemanntallet.

   -Hvorfor var det modig?

-Jeg kjenner på en slags ydmykhet i forhold til de kampene og lidelsene som mange i det samiske folket har gått gjennom, mens jeg nok har en helt annen erfaring og grunn for at jeg har meldt meg inn.

 

Liker det upolerte

 

Britt har vært med å restaurere en båt som har blitt en av hovedattraksjonene i reiselivsnæringa i Tromsø.

Røttene og stoltheten over Nord-Norge er sterk hos Britt Kramvig. -Alt i nord er liksom så upolert og fleksibelt og det tiltar meg. Jeg er stolt over at vi gjennom så lang tid og i et så stort omfang har bodd mange folkegrupper her og aldri vært i væpna konflikt med hverandre.  Dette i motsetning til andre deler av verden der vi ser at etnisk mangfold skaper store problemer, ufred og i verste fall krig.

Dette faktum har bidratt til Britts nye filmprosjekt. Hun er nemlig utdannet såkalt visuell antropolog der film er sentralt i studiet. Filmprosjektet gjøres i tospann med Rakel Andersen og heter ”Liquid boarders – liquid love”. Det tar for seg limene i mange av de nordnorske samfunnene og spesielt fenomenet med gavebytte og den uformelle økonomien.  Dette at ”ho Magda i svingen” strikker og tøver sokker til de lokale fiskerne, eller vever matter til venner og naboer. Produktene og tjenestene hennes blir besvart med gjenytelser som hun har behov for å få utført.

-Vi låner hverandres produkter og tjenester, og på den måten blir vi sett og verdsatt. Det er en fin verdighet over dette og er et fenomen som fortsatt lever bra i mange småsamfunn i nord.  Filmen blir en kjærlighetserklæring til Finnmark og handler rett og slett om hvordan folk ordner seg med fleksible løsninger.

 

Hva gjør vi med guttene våre?

Britt ser mange positive utviklingstrekk i nord, men savner et søkelys på noen fenomener.

-Vi trenger å diskutere guttene våre – de med avmakt som ikke tar utdanning. Eller for den saks skyld de samfunnene der jentene drar og ikke kommer tilbake. Det nytter ikke å snakke OM det som skjer – vi må for eksempel snakke MED jentene. Vi må spørre dem hvorfor de ikke kommer tilbake og hva som skal til for at de evt. skal gjøre det.

-Vi må huske at vår suverenitet er basert på at det bor folk her, og da nytter det ikke utelukkende å fokusere på oljen, gassen og mineralene som vi har så mye av. De som skal leve og bo her er utrolig viktig, og Jonas Gahr-Støre har langt på vei skjønt at samfunns- og kulturaspektet ved nordområdesatsinga er viktig.  Vi må spørre oss selv hvilke samfunn vi vil ha for at vi skal kunne leve gode liv her.

   -Er det fordi kvinnene glimrer med sitt fravær i nordområde-debatten at man ikke får nok av dette fokuset?

-Vi så jo under fjorårets Arctic Frontier-konferanse – som jo handler om nordområdene – at det kun var 1 av 31 innledere som var kvinne. Jeg kjenner masse dyktige kvinnelige foredragsholdere som har interessante ting å bidra med i nordområde-debatten.  En del av de er overarbeidede, men er temaet viktig for landsdelen sier de ja. Derfor klarer jeg ikke tro på de som sier at damer som regel sier nei når de blir spurt.

 

Håper 22. juli vil bygge nye broer

Britt Kramvig er engasjert i det flerkulturelle Norge og har skrevet kronikker om temaet i dagspressen. Hun var utenfor slottet i Oslo den 22. juli etter at bilen hennes hadde punktert. Hadde den ikke det ville hun vært mye nærmere bomba.

-Hele det norske grunnfjellet ble forstyrra. Hele folket sørger og hele ”vi-et” og selvforståelsen er sprengt.  Vi lever i ei velferdsboble av en helt annen verden og ble plutselig rysta. Nå har vi lært at vårt samfunn ikke kan tas for gitt. Kanskje vil det føre noe positivt med seg. At en prest og en imam deltok i lag på en begravelse av et Utøya-offer sier noe om at vi kanskje kan bygge nye broer.

Håper Britt, som nærmest i en bisetning nevner at den 78 fot store turistbåten Vulkana, som  ligger ved kai i Tromsø og vi nesten går forbi,  er hennes ektemanns store prosjekt. Antakelig er det fordi også hun har brukt altfor mange timer og krefter på å stelle den i stand. Men nå går prosjekt badebåt med sauna, badestamp, egen kokk og 12 soveplasser godt, og Britt kan konsentrere seg om enklere fritidssysler. Som det å lage middag av nordnorske råvarer og sitte leeeenge ved bordet med venner og familie. Bærplukking og fiskekakelaging gir også Britt en god følelse. -Det er med på å hedre mine nordnorske formødre, avslutter nord-entusiasten badet i en vakker Tromsø-sol ved havet.

 

Sju kjappe

1.     Nevn de tre beste tingene med nord.
Friheten, været og folket. Det er mye mer brutalt å leve her, vi må være fokusert og kan ikke bare daffe rundt. Når man skal ut på biltur over et fjell om vinteren for eksempel må du ha med deg sovepose, spade og termos. Du kan ikke gå i pumps! Det krever noe av meg å bo her og det gjør meg til et bedre og mer levende menneske.

2.     Hvordan er hjemplassen din om 15år?
Vi har en sjenerøsitet her som jeg håper Tromsø klarer å få enda bedre frem. Vi trenger Tromsø som en motor i Nord Norge – men byen og folkene her må samtidig være sjenerøs mot resten av landsdelen.

3.     Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Noe av det første jeg hørte om nordområdene var; ”Nordområdenes fremtid ligger under vann”. Vet ikke om jeg er enig i det. Samtidig synes jeg det er merkelig at man kaller olje- og gassfeltene med kvinnenavn som Snehvit for eksempel. Hun er jo bare kvit og slapp – er det en god benevnelse?

4.     Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Vi må rendyrke det genuine og vi har masse uutnytta potensiale. Vi kan ikke bli det vi ikke er. Det vi blant annet har er Europas eneste urbefolkning!

5.     Hva kan DU bidra med for et bedre nord?

Hjertet mitt er her, og jeg prøver å skrive fornuftige ting om det å leve og bo her.

6.     Hvor viktig er ditt nettverk?
Skal man skape noe må man gjøre det med folk man blir inspirert av og som er utfyllende i forhold til eget prosjekt. Det trenger ikke være mange, men de få kan være svært viktig.

7.     Hva brenner du for?
Det er viktig at vi retter fokus på de som bor her, og at vi sikrer eierskap og styringsmulighet på vår egen fremtid. Vi må ikke bli en råvareleverandør, men utvikle landsdelen med varsomhet og respekt.

 

Legg igjen en kommentar