Suvis drastiske valg i nord

2. mai, 2012 av

Suvi med portrett av hennes to samiske sønner i bakgrunnen.

Hun har gjort bråe kast i sitt liv og synes Inari i Nord-Finland med sine 1000 innbyggere er et bra sted å gjøre det på.  Å for første gang finne seg en jente-kjæreste og samtidig skifte hjemmespråk midt i sameland, har gjort hverdagen annerledes  for Suvi Kivelä fra Sør-Finland.

Suvi møter oss i et hus med smale ganger, leker høyt og lavt, og bøker på kryss og tvers i de mange og lite minimalistiske bokhyllene.  På det lille kjøkkenet sitter lærer-samboer Anna (Morottaja), den treårige sønnen Jussa med langt hår, og Suvis pappa.  De spiser rød fisk til middag mens Suvi lår seg ned på stuegulvet og forteller oss hvorfor hun som finlender med base i Helsinki  flyttet til nord og ble en del av den Inari-samiske kulturen.

 

Forelsket i nord – og etter hvert en kvinne

-Jeg hørte om Inari første gang da jeg jobbet med min master of arts i religiøse studier i Yakutsk i Sibir.  Før det hadde jeg studert i Edinburgh.  Jeg ble forelsket i nord og følte at Helsinki ikke var noe for meg lenger.  Jeg skulle egentlig dra tilbake til Edinburgh for å ta doktorgraden, men fant ut at jeg ville studere den samiske kulturen og språket først, i tilfelle jeg ville finne en problemstilling å ta doktorgrad på.

Her jobbet hun først som journalist for YLE og Lapland Radio i fem år. Hun traff en Inari-mann hun innstinktvis mente ville bli en god far til hennes to barn.  Men det skulle ikke bli et livslangt forhold visste Suvi som etter kort tid ble forelsket i en kvinne fra det lille bygdesamfunnet . Hun fant sin samiske Anna fra Inari og har levd med henne i snart to år.  –Jeg opplevde det ikke slik at jeg kom ut av skapet. Jeg har alltid vært forelsket i de mennene jeg har vært sammen med og. Jeg er nok biseksuell og ikke lesbisk, sier Suvi.

 

Så mye aksept

 

Suvi med samboer Anna og sønnen i bakgrunnen.

-Det var tøft. Jeg har alltid hatt lange forhold, og plutselig ble det rett å bryte ut av forholdet med mannen til mine to barn.  Vi var veldig spent på om bygdefolket ville akseptere det, om de ville baksnakke oss og bli aggressive – men det motsatte har skjedd. Vi har møtt så mye forståelse og aksept til tross for at vi er del av et samisk miljø som jeg har forstått andre steder kan ha tungt for å akseptere homofile forhold.

- Vi har til og med fått tilbakemelding på at vårt modige valg har inspirert andre til å gjøre egne drastiske valg. Det inspirerer meg veldig og jeg er glad for at vi torde det.  Kanskje er Inari-folket spesielt, undrer Suvi, og trekker fram at hele femti prosent av Inaris befolkning stemte på den åpne homofile president-kandidaten Pekka Haavisto under vinterens presidentvalg. Det ble dermed en av de kommunene i Finland som hadde størst oppslutning om den homofile politikeren.

-Det må være noe spesielt med Inari. Jeg opplever menneskene her som veldig multikulturell og plassen her har en helt egen karakter. Ikke bare ligger de i et multikulturelt område – de er det også som individer.

 

Svigermor kom tilbake

   -Men hvordan reagerte din tidligere samiske svigermor?

-Hun gikk mye her og ble borte et par måneder.  Men en dag dukket hun opp.  Kjæresten min Anna stod utenfor huset og brukte motorsagen, og plutselig ble hun med og hjalp til med vedhogsten.  Det var kanskje hennes svar på at hun omsider aksepterte det.  Siden har hun gått her og vi snakker ikke om det.

-Kanskje blir hun en dag invitert i en slags bryllupsfest.  Vi har planlagt å registrere samboerforholdet i et register – i Finland har jo ikke par av samme kjønn lov å gifte seg slik det er i Norge, sier Suvi og ser på sin Anna.

 

Samisk for første gang på 40 år!

I Inari er det hele fire offisielt godkjente språk. Nordsamisk, Inari-samisk, skoltesamisk og finsk. Suvis sønner Jussa (3) og Pessi (8) har lært seg å snakke Inari-samisk og praktiserer språket både i barnehagen og på skolen.  Det ble derfor naturlig for Suvi å lære seg det samme, og hun skjønte fort at skulle hun få en interessant jobb i det lille samfunnet var det helt avgjørende at hun kunne samisk – og helst Inari-samisk. Hun gikk hardt inn for oppgaven og lærte seg språket på ett år.  Dermed ble inari-samisk bevisst og planlagt det nye hjemmespråket for den lille familien på fire.

-Det mest utrolige i denne prosessen er at min tidligere svigermor er begynt å snakke det.  Hun ble gjennom sitt arbeidsliv forfinsket og hennes språk ble sagt å ikke ha noe verdi. Når språket nå er løftet fram, har hun for første gang på snart 40 år begynt å snakke det daglig igjen – det er fantastisk!

 

Samisk bok og samisk arkiv

Nå gjør vi alt for at det skal leve videre og vi er 350 som snakker språket, sier Suvi og legger til at hun har fått en ny dimensjon i livet sitt gjennom å lære det nye språket som så få snakker.  Innsikten og entusiasmen for det tidligere utdøende språket har fått henne og to andre til å lage en bok om revitaliserings-prosessen av Inari-samisk.

Suvi jobber på det nye samiske senteret Sajos i Inari.  Senteret huser en rekke samiske institusjoner – deriblant sametinget, samisk bibliotek og samisk institutt.  Senteret skal og jobbe for å ta vare på samisk språk og håndtverk, samt bygge opp et samisk arkiv.  Sistnevnte er Suvis jobb.  Hun skal fylle 2 kilometer med tomme hyller, og kjenner at det er en stor jobb som ligger foran henne.

 

 

   -Du er vant til store byer og lever nå et nokså annerledes liv i nord. Vil du flytte herfra igjen?

-Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at både jeg og barna har et meget godt liv her. Min eldste sønn på åtte har et enormt fritt liv her. Han kan bevege seg hvor han vil og han har full oversikt over alle som bor her – noe som han trives svært godt med. Han kan gå gjennom hele sin barndoms- og ungdomstid og snakke og lære seg mer Inari-samisk. Det er faktisk den eneste plassen i verden hvor han kan gjøre akkurat det.  Blant annet derfor bor vi her, og ikke i store byer hvor vi ikke kan høre våre egne tanker på grunn av støy.

 

 

Seks kjappe

Søringen Suvi trives med mørketid og sparking i Inari.

1.   Nevn de tre beste tingene med å bo i nord.

Naturen og all plassen i den skaper en følelse av at mennesket bare er en liten atom i universet. Det setter tingene i rett perspektiv når naturen alltid er den dominerende og overlegne i forhold til menneskene.  Og når det er plass nok er det også stillhet – det gir næring til kropp og sjel.  Det er lettere å høre noens tanker når det ikke er konstant bråk fra trafikken.

Menneskene i nord har blitt formet av barskt vær og andre leveforhold. Folk klager ikke uten grunn, og de vet hvordan de skal overleve; de er både høyst kompetent og mange er multitalenter fordi de er vant til å klare seg selv.  De er også utrolig tolerant, avslappet og samtidig hardt arbeidende.

Det multikulturelle og multispråklige samfunnet er flott.  Jeg møter mennesker med en lang historie bak seg som de er stolte over.  Samfunnet preges av folk som ikke er egoistisk og der de fortsatt hjelper hverandre.  Alle ser etter hverandres barn slik at hele samfunnet oppdrar barna og tar ansvar.

2.   Hvordan tror du hjemplassen din (der du bor nå) er om 15 år?

Det vil bli mer livskraftig, og forhåpentligvis har vi et universitet slik at de unge slipper å reise sørover for å studere.  Jeg tror vi og vil få en sterkere reiselivsnæring, men jeg håper kommunen vil gjennomføre denne veksten på en økologisk måte.

 3.   Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Svalbard.

4.   Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?

Finske myndigheter bør følge Norges eksempel og se på Nord-Finland som et unikt og spesielt område, snarere enn en byrde.  Myndighetene bør støtte nord med ulike programmer, tjenester og infrastruktur.  Nord burde vært markedsført ikke bare som eksotisk, men også med realistiske bilder – for eksempel i form av dokumentarer og TV-programmer der det går fram hvordan vi lever her, og mulighetene for å skape seg et godt liv her.

På den annen side er jeg ikke er så sikker på at jeg vil ha flere mennesker her. Selvfølgelig er det trist at befolkningstallet i nord går tilbake, men på den andre siden vil jeg ikke like å leve her hvis det blir mange flere mennesker her.  Jeg tror menneskene som flytter hit gjør det på grunn av kjærligheten til området. Og denne kjærligheten binder oss sammen på en måte.

5.   Hva bidrar DU med for et bedre nord?

Som såkalt styreformann av bysamsamfunnet i Inari prøver jeg å skape et forum hvor innbyggerne her kan bli hørt før kommunen skal gjøre viktige beslutninger for folket.  Jeg er med å organisere ulike arrangementer som øker livskvaliteten for innbyggerne. Jeg prøver å være entusiastisk og oppmuntre folk til å ta ansvar for sitt eget liv.  Jeg er vennlig overfor menneskene rundt meg, og ønsker å bringe folk sammen

6.   Hva brenner du for?

Jeg elsker å utforske og finne ut av ting.  Jeg prøver alltid å se verden med nye øyne, og fra et perspektiv som jeg ikke har sett på ting før.  Jeg er alltid interessert og ønsker å vite mer og mer om ting.  Det er ingen kjedelige ting, dager eller mennesker.  Man må bare utforske alt og alle på nye måter.

 

 

Legg igjen en kommentar