-Vi tar de barna Gud sjenker oss

21. jun, 2012 av

Anna-Stina Kero og datteren Nora.

Han hadde nok vært fornøyd  – Pajalas store sønn Lars Levi Læstadius – over at tusenvis av mennesker i Norbotten fortsatt praktiserer hans lære 150 år etter sin død.  Pajala-kvinnen Anna-Stina Kero (41) er en av dem.

Vi er midt i Læstadius-land i Nord-Sverige.  Pajala ligger ved Torne elv som skiller Sverige og Finland. Midt i bygda finner vi Læstadius sitt siste hjem og prestegård, og det var her presten og botanikeren døde i 1861.  Kommunen har fortsatt svært mange praktiserende læstadianere. Flere er en del av den svenske kirken, men splittet opp i ulike retninger med bakgrunn i ulike tolkninger av bibelen.

 

Over halve bygda læstadianere

Anna-Stina kommer fra den lille bygda Sattajärvi 15 km sør for kommunesenteret Pajala. Her bor det 380 mennesker der ca. 200 av dem er med i den læstadianske forsamlinga.  Menigheten vokser innenfra gjennom at kvinnene får store barneflokker.  Noen har 12 barn, de fleste mellom fem og ti.  Anna Stina og mannen brukte ti år på å få sitt første barn og har derfor ”bare” fire – noe de er utrolig lykkelig for.

-Vi tar de barna Gud sjenker oss, og det er fantastisk gave å få et barn.

Noen presset til store barneflokker

   -Men ser du at enkelte av mødrene blir sliten og ikke klarer med så mange barn?

-Ja det er nok forskjell på kvinnene og noen klarer dette bedre enn andre, samtidig får jo mange hjelp av eldre søsken. Jeg ser og at noen opplever et press fra søsken og familie på at man skal ha mange barn. Det mener jeg er uheldig. Jeg synes ikke man skal få flere barn enn man klarer med, og jeg tror Herren ordner opp i dette.  Dessuten er det ikke bra å legge bort sin sunne fornuft selv om man er kristen, sier Anna Stina som har rukket å bli tante til 32 barn, hvorav en av hennes søstre har rukket å få 8.

   -Betyr det med fornuft at de bruker prevensjon?

- Ja, slik kan det være. Selv om målet bør være at prevensjon ikke skal brukes, må hvert par selv få avgjøre hvor mange barn de klarer å få – avhengig av hvordan man har det fysisk og psykisk. Men det finnes andre måter å regulere barnefødslene på.  Det burde kanskje vært mer åpenhet om dette i bevegelsen, sier Anna-Stina i det hun tar godt rundt datteren Nora på fire.

 

Flere ut i arbeidslivet

Kirka i Pajala er fortsatt gjenstand for strid mellom læstadianere og andre i bygda.

Anna-Stina er utdannet sykepleier og jobber halv dag i ambulansetjenesten.  Selv om noen av hennes medsøstre ikke er i arbeidslivet for at de nesten utelukkende føder barn og derfor er hjemme for å ta seg av dem, har hun sett en utvikling de siste 20 årene der stadig flere tar seg utdannelse, jobber og etablerer egne bedrifter.

   -Men samtidig får kvinnen fortsatt ikke tale under de læstadianske samlingene dere har?

-Nei, i følge Bibelen skal ikke kvinnen tale, og vi er i mot kvinnelige prester.  Men vi har kvinner i ledelsen av bevegelsen akkurat som Lars Levi Læstadius hadde i sin tid. Kvinnene kan lede søndagsskolen, syforeningen og barnegrupper.

-Så dere går ikke til nattverd, dåp eller begravelse hvis den kvinnelige presten her i Pajala leder an? 

-Nei, vi får en mannlig prest til å gjøre det i stedet.

   -Synes du ikke det er kvinneundertrykkende?

-Nei, vi må forholde oss til det som står i Bibelen, og der står det at kvinnen ikke skal tale i forsamlinger. Men på hjemmebane er kvinnen nokså likestilt med mannen.  Svært mange læstadianske menn er sitt ansvar bevisst når de har fått barn. I følge Bibelen skal de elske kvinnen som de elsker seg selv, og de vet at med store barneflokker trenges de i huset.  Min egen mann for eksempel tok et veldig stort ansvar hjemme da jeg gjennom 12 år var aktiv politiker for Kristelig-demokratene.

 

TV-fritt

Anna-Stina er fra Jakobstad i Finland og en av ti læstadianersøsken. På et stevne for 20 år siden traff hun sin kommende mann Lars slik det er vanlig å gjøre for læstadianerne; de finner sine fremtidige ektemenn eller kvinner på sammenkomster der opp mot 3000 læstadianere fra hele nordkalotten deltar.

Når temaet tro kommer opp i ulike sammenhenger som Anna-Stina deltar i forteller hun ikke med en gang at hun er læstadianer. Det er for mange fordommer i samfunnet til at det blir enkelt å ta opp.

-Jeg sier at jeg er kristen.  Kommer det med læstadianer opp får man fort et stempel, og det liker jeg dårlig. Det finnes nesten like mange regler som vi er mennesker i de ulike bevegelsene, og noen er mer konservative enn andre.  Selv kan jeg kjenne en sterk nærhet til kristne utenfor den læstadianske bevegelsen.  Og vi er ikke spesielt strenge, selv om ikke har TV – data har vi jo.

   -Hvorfor ikke TV?

Denne tavla står på Læstadius sitt tidligere hjem i Pajala.

-Flere av mine søsken har det, og jeg fordømmer dem ikke for det. Men i perioder av mitt liv har jeg hatt tilgang til fjernsyn, og jeg har sett hvor mye tid man bruker på det og hvor avhengig og hengiven man kan bli til den skjermen.   Mange av programmene er dessuten svært unyttig, og stjeler bare av vår tid.  Jeg vil i stedet bruke tid på familien, lesing, håndarbeid og til å studere Guds ord. Det er og viktig å lære barna en god barnetro, og det tar tid.  Den tiden har jeg, og det er jeg glad for, sier Anna-Stina.

 

 

Seks kjappe

 1.      Nevn de tre beste tingene med å bo i nord.
Naturen og friheten den tilbyr oss – både for voksne og barn. Sundt miljø for barna å vokse opp i, dessuten liker jeg veldig godt vårvinteren og den lyse sommeren.

2.      Hvordan tror du hjemplassen din (der du bor nå) er om 15 år?
Jeg vil være optimist, så jeg tror gruvetableringen i Pajala har resultert i at flere mennesker har flyttet til kommunen og at enda flere bedrifter og butikker er etablert.

3.      Hva er det første du tenker når du hører ordet ”Nordområdene”?
Fellesskap.

4.      Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Det må til mer markedsføring der man fremhever det rolige og harmoniske livet man kan ha i nord. Dessuten må man jo kunne forsørge seg, og derfor kanskje ha flere jobbmuligheter.

5.      Hva bidrar DU med for et bedre nord?
Jeg snakker positivt om fordelene ved å bo her til venner og bekjente sørpå, og inviterer de nordover.

6.      Hva brenner du for?
At min familie og de nærmeste har det bra, at forsamlingsarbeidet blir velsignet og at flere mennesker kommer til tro.

 

Legg igjen en kommentar