Britts kamp for like rettigheter

29. jul, 2012 av

Gjennom nesten tretti år har hun stått på for de som ikke har hatt samme mulighet til å delta i samfunnet som oss andre.  Britt Sonja Olaussen (67), sier funksjonshemmede har samme rettigheter som alle andre.

-Vi må fjerne de fysiske hindringene i samfunnet som vi har altfor mange av, og som gjør funksjonshemmede avhengig av hjelp fra andre. Men også når det gjelder holdninger har vi en jobb å gjøre. Det handler om å delta aktivt i samfunnet, få en jobb og kunne leve et sosialt liv, konstaterer Britt.

 

Universell utforming

Denne fiskebrygga i Sortland kommune er et av mange gode eksempel på tiltak for funksjonshemmede i Nordland.

Har du tenkt på hvor stygt det kan være med en rullestolrampe i grått metall utenfor et offentlig bygg?  Antakelig vil vi se stadig mindre til dette i tida framover.  Nasjonale myndigheter har nemlig vedtatt at Norge i 2025 skal være universelt utformet.  Det betyr at vi skal velge løsninger som kan brukes av alle, og at det skal gjøres på en slik måte at tilretteleggingen blir en integrert og naturlig del av bygget, uteområdet eller turistattraksjonen.

-For å få til estetisk fine og trygge løsninger må man inn i planleggingsfasen. Det har heldigvis vært en positiv utvikling de senere årene, men fortsatt er det mange synder som må rettes opp, og det kan jeg love blir dyrt. Det vil koste milliarder, sier Britt som har vært pensjonist noen måneder.  Siden 1982 har hun vært rådgiver, saksbehandler og sekretær for Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland, og før hun gikk fikk hun skrevet en bok (”Råd for uråd”) som oppsummerer dets virke for funksjonshemmede i samfunnet.

-Det har vært en ensom og tøff jobb, men og svært interessant og givende fordi vi har fått til mye. Byggeforskriftene til plan- og bygningsloven sa at man burde tilrettelegge for funksjonshemmede – nå står det at man skal.  Det er et fremskritt, men likevel ser vi at det syndes.  Et skrekkeksempel er NAV i Brønnøysund som i 2010 flyttet inn i 3.etasje i et nytt bygg, men som stengte folk med gangbesvær ute ved at det ikke var tilgjengelig heis for dem.  Det er utrolig at de som er til for denne gruppen, ikke gjør det mulig for dem å oppsøke tjenesten, sier Britt.

 

Nordland et foregangsfylke

Fra 2007 ble det lovpålagt for kommunene å ha et råd for funksjonshemmede, men Britt sier det ikke er like virksomt alle steder fordi loven ikke følges opp. Både den nye plan- og bygningsloven og loven som forbyr diskriminering av funksjonshemmede er store framskritt, og burde gjøre arbeidet enklere enn før, sier Britt.

-Nordland har vært i forkant i arbeidet for funksjonshemmede. Jeg har selv prøvd å bidra til at Nordland fylkeskommune (NFK) skulle være en regional utviklingsaktør på dette feltet, og det mener jeg at vi har fått til, sier pensjonisten. NFKs positive holdning vises gjennom at det i hele den tida rådet har eksistert har vært en full stilling i sekretariat.

Mange har sett til Nordland som har vært blant de ivrigste i landet, og som har hatt mange store prosjekter. Et eksempel pilotprosjektet ”Reise og friluftsliv for funksjonshemmede i Nordland” som vakte nasjonal oppsikt. Rådet stod og i spissen for to oppsiktsvekkende levekårsundersøkelser blant funksjonshemmede. Begge viste at funksjonshemmede har gjennomgående dårligere levekår og en vanskeligere livssituasjon enn andre.

-Under arbeidet med reiselivsprosjektet tok vi initiativ til å opprette Nordland fylkeskommunes tilgjengelighetspris.  Den har blant annet gått til Bodø kommune som et år ansatte psykisk utviklingshemmede som sommervikarer i parkvesenet. Et annet år fikk Saltstraumen fotballklubb prisen fordi de engasjerte en unggutt i rullestol som fotballtrener. Den talentfulle fotballspilleren var uheldig på motorsykkelen og ble lam, men klubben mente at de hadde bruk for hans kunnskap selv om han ikke lenger kunne spille.  Før Britt gikk av fikk hun selv prisen for sin innsats for funksjonshemmede i Nordland.

 

Polio og dramatikk i Finnmark

Britt kunne selv blitt en av de funksjonshemmede i samfunnet da hun som ett-åring fikk polio.  Det ble konstatert året etter at hun og familien opplevde en dramatisk båtflukt i januar 1945 fra hjembygda på Sørøya i Vest Finnmark til Vardø i øst.  Av frykt for å bli oppdaget kunne ikke mannskapet fyre til de frosne passasjerene, og det ble en tøff seilas for store og små.  Polioen førte til lammelse i høyre fot. Den ble behandlet gjennom operasjoner som 5 og 10-åring, men fortsatt halter Britt.

-Er det din egen funksjonshemming som har gjort at du har engasjert deg for de funksjonshemmede gjennom hele livet?

-Nei, det har ikke hatt noen betydning for yrkesvalget. Jeg skulle flytte fra Hammerfest til Bodø og måtte ha en jobb. Denne stillingen var ledig, og jeg fikk den. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli værende i nesten 30 år.

Britts finnmarksbakgrunn har hun som pensjonist nå tid og energi til å studere nærmere.  Hun er i gang med å skrive bok om de dramatiske krigsårene på Sørøya.  Under evakueringa gjemte folk seg i huler mens de så sine husdyr bli drept og de små trekkfulle husene brent av tyskerne.

 

Mat som medisin

Når det blir for mye krigselendighet kan hun koble av over grytene i det gamle gårdshuset på Nystad ca. en mil utenfor Bodø.  Der liker hun best å lage tradisjonsretter fra Finnmark.  Som tilbehør bruker hun selvplukkede vekster fra naturen.  Hun har kurset seg grundig i hvordan man anvender nordnorske urter som mat og medisin, og på kjøkkenbordet står det glass med løvetannssirup og granskuddsirup.  Hun lager suppe av brennesle, egen hostesaft av hestehov, mens kjerringrokk, kvann og mjødurt er viktige medisinplanter.

Og kjenner vi Britt rett vil hun med sitt engasjement for både naturvekster og historiebok få en travel pensjonisttid.  Så satser hun på at hennes livsoppgave med å bidra til at Nordland skal være et godt fylke å bo i for alle blir videreført med like helhjertet innsats som hun selv la ned.

Legg igjen en kommentar