June på heksejakt

25. jul, 2012 av

June Sommer Strask er fasinert av hekser og huldrer. (Foto: Ingjerd Tjelle)

Selv om torturen og drapene skjedde for 350 år siden er June Sommer Strask (52) levende opptatt av heksene. Så mye at hun blir sint og fortvilt, og lager bøker om uretten.

 

June er født i Berlevåg, oppvokst i Harstad og har bodd i Vardø i mange år. Hun bor nå i Alta, men lengter tilbake til Øst-Finnmark igjen. Et ekte nordområde-menneske med sans for dets historie og fortellinger.

 

Bok om Elli fra Vardø

En av dem handler om Elli Jonsdatter fra Vardø. Elli kom som mange unge jenter sørfra og oppover til Finnmark for å arbeide som tjenestejente. Hun oppdaget at hun kunne tjene eller bytte til seg noe ved å lage det hun kalte lykkegivere. Denne brukte fiskerne til å roe ned havet om det ble uvær. Elli ble for dette anklaget for trolldom. Hun ble hentet inn til ”slottet”, dømt til pinlige forhør og grovt torturert. Under rettsaken opplever hun å bli sviktet av alle. På tinget våget ingen å gå god for ei som hadde fått trolldomsanklagen på seg. Det kunne lede til at de selv ble anklaget.

 

Historien blir fortalt i boka ”Fandens friller” som kom ut i 2006 og er basert på virkelige hendelser. Nå blir kanskje bokmanus til film etter at June har vært på kurs på Filmcamp Målselv.

-Jeg blir så oppgitt over at dette kunne skje. Det var utstrakt bruk av tortur, og svært mange døde. På Ekkerøy i Varanger ble jo nærmest alle kvinnene utryddet!

 

June har sagt opp fast jobb og leilighet - nå vil hun være fri til å skape nye produkter. (Foto: Ingjerd Tjelle)

Forfylla griske amtmenn

 

-Hvordan kunne det skje at så mange kvinner akkurat i Øst-Finnmark ble utsatt for denne hekseforfølgelsen?

-Det hadde nok mye å gjøre med de amtmennene og fogdene som ble sendt hit. De tjente penger på forfølgelsene ved å konfiskere den dømtes eiendeler. Noen av dem var sykt overtroisk og flere var alkoholisert og forsoffen, og ikke helt etter boka hva rettferdighet og beviskrav angikk.

Kvinnene som ble forfulgt var mennesker som torde å si i fra og hadde klare meninger om ting som skjedde og folk som levde i bygdesamfunnene. Blant annet ble mange av de som hadde problemer med handelsmannen dømt og brent. Flere av dem hadde sterke personlighetstrekk, var kontroversiell og ble beskyldt for å stå i kompaniskap med djevelen.  De hadde evner utenom det vanlige påsto øvrigheten, og kunne lage trolldomsdrikker for å hjelpe syke. Når det skjedde forlis på havet, eller folk og dyr ble syke, ble ofte de uredde kvinnene satt i forbindelse med hendelsene. Kvinnene ble beskyldt for å ha forhekset skip, eller mennesker og dyr med sine trolldomsdrikker og kvasse ord.

Fasinert av huldra

June er også interessert i huldrer og har skrevet boka ”Ravnejuvets hemmelighet” som handler om Ravna på 13 som bor på et båtverksted der mystiske saker skjer. Faren hennes blir sykere uten at noen finner ut hvorfor. Snekkerverkstedet, der hun og søsknene før lekte, er nå bare skummelt. Ravna slutter å leke ved sjøen og trekker til skogen. Der møter hun Leonora, ei hulderjente som på egenhånd og uten lov har sneket seg ut av berget. Hun leter etter sin søster som er forsvunnet ute hos menneskene. De to blir venner og sammen prøver de å eliminere ondskapen fra Ravnejuvet som truer begge jentenes verden.

 

-Hvorfor er du så opptatt av hekser og huldrer?

-Jeg har selv verken møtt heks eller hulder, men har bestandig vært fascinert av historiene om dem. Interessen min for heksesakene  handler først og fremst om uretten og grusomhetene som ble begått mot uskyldige mennesker. Den finnmarkske huldermytologien derimot har gode retningslinjer for hvordan vi  skal behandle Moder Jord og mennesker. Dette søker jeg å formidle gjennom boka ”Ravnejuvets hemmelighet”.  I eventyrene finnes både visdom og trøst. Jeg synes eventyr burde vært på blå resept i stedet for lykkepiller.

 

June skriver ikke bare om de mystiske kvinneskikkelsene. Nå kommer snart boka om en mann, og da handler det kanskje ikke uventa om en mann med ikke altfor sympatiske trekk som blir avslørt av sin kone. Det viser seg nemlig at han sender massevis av sex-SMS-er til unge jenter!

Forlatt den trygge hverdagen

June har sagt opp fast jobb i samisk kunstnerråd, og likeså den dyre leiligheta i Alta. Nå er hennes tre barn så voksne at de kan klare seg selv, og June blir fri til å bo billigere, flytte seg mer, og dyrke forfatterskapet og skapertrangen. Gjennom sitt firma Cultura Nord jobber hun, foruten forfatterskapet, med et reiselivsprodukt som har tema mytiske steder i Finnmark. Nå har hun fått støtte av Innovasjon Norge til å lage Finnmarks mytiske kart og Drømmereiser i form av CD-er.  Første CD om ”Haldde – inn i huldrenes rike” er allerede produsert.

-Skal du sende turistene ut på drømmereiser også – hva er det?

   -Drømmereiser er min måte å skape “Det mytiske rom” på.  Det er et rom der det fortelles myter og sagn, fortrinnsvis opphavssagn fra Finnmark ved hjelp av drømmereiser inn i sagnet. Til å gjøre dette tar vi i bruk sagnet om for eksempel Haldde som er samenes hellige fjell der hulderfolket Haldiene bor.  Så skrives sagnet om til en fortelling der jeg snakker direkte til lytteren på en slik måte at vi kan reise inn i sagnet og delta visuelt. Varigheten er på ca. 30 minutter. Vi bruker både meditasjonsteknikker, skriveteknikker og musikk for å oppnå den rette følelsen.   Avslutter eventyrfortelleren June som innimellom drømmereiser og forfatterskap jobber med musikkeventyr for den kulturelle skolesekken eller produserer Stallo-dager i Kvalsund.

 

 

Noen kjappe: 

June leser om de gamle hekseprosessene og er rysta over uretten som ble begått. (Foto: Ingjerd Tjelle)

 

1. Nevn de tre beste tingene med nord?
Lufta, naturen og folket.

2. Hvordan er hjemplassen din om 15 år?
Det vil bli mye vekst, men også mye tilgrafsing. Jeg er bekymra for at det blir for mye oljerigger og vindmøller, og at vi i for stor grad blir en ressursleverandør uten rettigheter, slik vi alltid har vært

3. Hva bidrar du med for et bedre nord?
Jeg bidrar med fortellinger om Finnmarks fortid.

4. Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
Folk må ha arbeid og det må bli en større nærhet og samarbeid mellom kommunene slik at det ikke blir så mye rivalisering. Vi må skape en felles identitet og jeg tror at en egen Finnmarks-avis, som løfter felleskapet, vil være et viktig bidrag til det.

 


 

 

 

Legg igjen en kommentar