Språk er makt – også i Sametinget

2. aug, 2012 av

Tåler ikke Sametinget en president som "bare" snakker norsk?

I EU er det 23 offisielle språk. Begrunnelsen er enkel og demokratisk; alle skal kunne la seg velge til parlamentet, snakke på sitt eget språk og kunne forstå diskusjoner og skriftlig materiale. Det handler om åpenhet og tilgjengelighet, og er et uttrykk for respekt for mangfold og egenart.

Jeg er levende opptatt av at vi i Norge tar vare på språk og dialekter. Og vi har selvsagt et helt spesielt ansvar for det samiske språket – eller sagt på en annen måte – de samiske språkene. Språk må alltid være en av Sametingets viktigste oppgaver, og språkpolitikk bør være øverst på agendaen for samiske parlamentarikere.

Det handler om holdninger og det handler om politisk mot. Mange av de mest framtredende samepolitikerne ser ut til å ha mistet motet. I stedet for å åpne opp og invitere alle inn, velger man nå begrense og ekskludere. Når samepolitisk establishment i Karasjok sier at presidenten må kunne samisk for å være valgbar, har man i realiteten gitt beskjed til mange av sine egne velgere at de ikke holder mål. Det handler ikke bare om en president og presidentens språk – det handler like mye om hva Sametinget ønsker å være og hvilke verdier samenes parlament skal representere.

Jeg hører nok ikke til blant presidentkandidatene, men jeg har alltid forsøkt å være en støttespiller for Sametinget som en demokratisk institusjon. Jeg ønsker at denne – i historisk sammenheng – nye institusjonen skal styrke seg: Få større tyngde og mer respekt. Bli tatt seriøst av flere og ha større legitimitet enn man har i dag.

Debatten om presidentens språk er ikke god. Den begrenser og den gir en følelse av at Sametinget sjøl ikke føler nødvendig trygghet til å åpne opp og virkelig vise fram det mangfoldet som også samene i Norge representerer. Hva er man egentlig redd for? Det kan vel ikke være sine egne velgere?

Legg igjen en kommentar