Samepolitiker Christina Henriksen blogger: JA til åpne grenser og nabosamarbeid

17. apr, 2013 av Redaksjonen

Christina Henriksen er kandidat til årets sametingsvalg for NSR/SfP

Debatten rundt Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet er uro-vekkende, og særlig synes NSR/SfP det er merkelig at lokalpolitikere i Varangerområdet nærmest applauderer et forslag om å melde Norge ut av Schengen-samarbeidet.

Befolkningen i Øst-Finnmark, og kanskje særlig i Mátta-Várjjat /Sør-Varanger, Unjárga/Nesseby og Deatnu/Tana og Čáhcesuolu /Vesisaari/Vadsø, har sterke bånd til Finland, og svært mange krysser grensen daglig med ulike formål.

De økonomiske konsekvensene er også betydelige, når pengesterke russere krysser grensa ved Storskog og legger igjen velkomne penger i våre lokale forretninger, i stedet for å kjøre rett til Finland over andre grenseoverganger.

Skulle en be tanaværingene vise pass – eller søke visum – for å besøke familien på andre sida av elva? Eller be pasvikværingene stille seg i passkø når de kjører til Finland for å handle kaffeost, viili eller materialer til nydampen? Hva med skoltesamene, som allerede er delt og bor innenfor tre ulike nasjonalstater? Endelig har skoltesamene i Njauddâm, Čeˊvetjäuˊrr og Verkhnetulomsk muligheten til å besøke slekt og venner når de måtte ønske. Er det virkelig noen som ønsker å ta sjumilssteg tilbake?

Samene er ett folk og bor i fire land, og Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti mener det er nærmest naturstridig å stenge grensene igjen, ved å melde Norge ut av Schengenavtalen. Vi håper forslaget skrinlegges for godt, og skal fortsatt jobbe hardt i Sametinget for et godt og fruktbart nabosamarbeid over grensene.

Les mer »

Fylkesvaraordfører Ann Solveig Sørensen: Spennende å besøke Luleå og Norrbotn

8. apr, 2013 av Redaksjonen

På besøk hos Kvinnenettverket Magma i Luleå.

En del av jobben som politiker i  Finnmark er å reise i nord.  I mars var jeg på en  inspirerende tur i Luleå. Der møtte jeg ord-fører Karl Petersen som stolt forteller om en kommune i sterkt vekst og snart 75 000 innbyggere. Etableringa av Facebook sitt enorme datasenter og ringvirkningene rundt dette er selvsagt selve symbolet på det spennende som skjer i regionen. Det er ikke mange kommuner som kan smykke seg med varemerket til verdens største nettsamfunn.

Men ordføreren i Luleå understreket sterkt at den positive utviklinga i hans kommune har mange bein å stå på. I likhet med alle politikere i nord er han bekymret for at egen ungdom velger å flytte sørover og mener derfor at det må satses på attraktive aktiviteter og trakk fram både ishockeylag og basketlag i 1.divisjon. Han fortale om operaen som kjører forestillinger med fulle hus. Han sa at kulturhus er en selvfølge. Han fortalte om utviklinga av Universitetet. Og han trakk fram samarbeidet med nabokommunene Piteå og Boden.

Ingenting av dette er sensasjonelt eller overraskende. Men det viser at de store næringsetableringer alene ikke bygger de gode samfunnene. Vi må alltid tenke helhet. Det vi i Finnmark imidlertid kan lære av Norrbotten, er en mer strategisk proaktiv og offensiv satsing for å trekke til oss større nasjonale og internasjonale næringsaktører. Det kan nok også tenkes at vi har en del å lære med samarbeid mellom kommuner. Når det planlegges konferanser og seminarer her på berget framover tror jeg det kan være lurt å hente inn kompetanse fra Sverige nordligste fylke.
Er det kanskje på tide å snu seg mot Norrbotten for å få til et bredere samarbeid mellom våres fylker her i nord. Vi har mange av de samme muligheter og utfordringer i våres to fylker.
Skal vi kanskje starte med å danne et kvinnenettverk på tvers av grensene?

Les mer »

Lindis Sloan om likestillingsbegrepet: Vi trenger mangfoldet og alle stemmene

20. mar, 2013 av Redaksjonen

Lindis Sloan er seniorrådgiver på KUN senter for kunnskap og likestilling

På nordisk-amerikansk seminar i Washington  http://www.norden.org/sv/aktuellt/nyheter/advarsel-likestilling-kan-ikke-lenger-bare-handle-om-kjoenn  ble det diskutert at man må utvide likestilingsbegrepet til å omfatte funksjonshemming, alder, religion, seksuell orientering og etnisitet. “Mangfold og inkludering blir vår nye utfordring, nå som kjønnslikestillingen er kommet såpass langt i Norden”, sier de.

For oss i nord er ikke dette spesielt nyskapende, med våre lange tradisjoner for samhandling og grensekryssing. Men det vi må ta med oss fra debatten i Washington er at dette mangfoldet må speiles på alle nivåer. Vi trenger alle stemmene, og de må være til stede i det offentlige, i arbeidslivet, i politikken, på skolene. Om vi skal ta vare på alle innbyggerne må også lokalsamfunnet tilpasses deretter.
Her har kommuner og fylke en utfordring. Kommuneplanens samfunnsdel som eksempel – er det virkelig slik at den dekker de faktiske behovene i lokalsamfunnet? Er universell utforming en selvfølge? Er aldersperspektivet på plass, har man sett på kommunens demografiske sammensetning og utvikling, og planlagt deretter? Hvordan fokuserer man på barn og unge?

Og ikke minst, hvordan tar vi imot tilflyttere, fra inn- og utland? Hvordan integreres flyktninger som bosettes i kommunene? Er arbeidsmigrantene tatt vel imot, og oppfordret til å ta med seg familien sin? Ekteskapsmigrantene, som det stadig blir flere av – blir de ønsket velkommen? Hvem stiller opp?

For inkludering er nøkkelordet her. Inkluderende lokalsamfunn, hvor alle er med på det som skjer, og får sin naturlige plass i et nettverk. Veien går via organisasjonsliv på lokalnivå, fra skolen og idrettslag til Sanitetsforening og Jeger- og Fiskerforening. Hvordan speiles sammensetningen i befolkningen i medlemsmassen her? Det snakkes om at “dugnadsånden er døende”, kanskje er det her vi må sette inn aktive virkemidler for inkludering? Inviter de nytilflyttede inn i organisasjonslivet og din aktive hverdag, del av ditt nettverk – bare slik kan vi sørge for at så mange som mulig blir inkludert når Nordområdenes framtid skal avgjøres.

Les mer »

Fylkesråd Grethe Ernø Johansen skriver: God infrastruktur gir vekst for mange

1. mar, 2013 av Redaksjonen

Fylkesråden for næring og samferdsel er svært opptatt av infrastruktur som grunnlag for vekst og verdiskaping.

Finnmark har fått store og viktige næringsnyheter de siste to ukene: Først kom Statoils historiske beslutning om ilandføring av oljen fra Skrugard til Veidnes i Nordkapp. I går presenterte oljedirektør Bente Nyland veldig optimistiske anslag for funn i Barentshavet sørøst. Vi ser ei utvikling som er positiv både på kort og på lang sikt, og dette gir oss spennende utviklingsmuligheter innenfor mange bransjer.

Vårt ufravikelige krav er at disse naturressursene skal gi ringvirkninger i Finnmark. Vi skal skape de kompetansearbeidsplassene som gjør at både vår egen ungdom og andre ungdommer velger Finnmark som bo- og arbeidssted.

I tillegg til kompetanse er det en faktor som mer enn noe annet avgjør om vi får det til; det er infrastruktur. Vi må sørge for å ha veger, flyplasser og havner som er i stand til å tåle et større trøkk og mer aktivitet. Utfordringa er at vi hele tiden ligger etter i planlegginga.

Transportplanlegging tar tid – vi skal gjennom langdryge prosesser og vi skal foreta vanskelige prioriteringer på et område der pengesekken aldri er stor nok. Spørsmålet er om vi i samarbeid med sentrale myndigheter kan løfte de store infrastrukturprosjektene, som skal legge grunnlaget for verdiskaping både for oss i Finnmark og for nasjonen Norge.

Dette stiller store krav til oss som er regionale politikere; vi må både være tydelige i våre føringer til planleggerne, vi må tørre å snu oss kjappere og vi må slåss med nebb og klør for å få gjennomslag for våre saker i Nasjonal Transportplan. I dette arbeidet er det avgjørende av at vi allierer oss med næringslivet og kommunene, og så langt som mulig klarer å samle oss om hva som er viktigst.

Målet må være at utbygging av infrastruktur ikke skal stoppe eller forsinke den positive næringsutviklinga som vi nå ser konturene av.

Les mer »

”Kvinneliv i nord” – bok fra Her High North

16. jan, 2013 av Wenche Pedersen

Prosjektet Her High North bruker alle typer kommunikasjonskanaler for å bidra til synliggjøring av kvinner og jenter i nordområdene; sosiale medier som facebook, twitter, youtube, flickr og tradisjonelle medier som aviser, radio og tv.

Nå har vi også gitt ut bok. Den heter ”Kvinneliv i nord” og inneholder 25 fortellinger om kvinner i hele Barentsregionen og med forord av utenriksminister Espen Barth Eide. Vi var selvsagt svært stolte over at han var med på lanseringa av boka under 20-årsjubileet til Barentssamarbeidet i Kirkenes 10.januar. Boka har tekst både på norsk og engelsk.

Torsdag 17.januar – midt under filmfestivalen – gjør vi også ei egen Tromsølansering av boka på utestedet ”G”. Ei av fortellingene i boka handler om Kristin Vassbakk som er medeier og daglig leder av nettopp ”G”. Kvinnene i boka representerer bredden i de levde liv i nord. Og vi som har laget boka, er opptatt av å fokusere på at det er menneskene som bor her som er den viktigste ressursen for videre utvikling og vekst.

Hvis du er interessert i boka: Ta gjerne kontakt med wenche@bb-media.no mob +4790696648.

Les mer »

Kvinnekonferanse eller ikke?

26. okt, 2012 av Wenche Pedersen

Det diskuteres om det er riktig å arrangere egne kvinnekonferanser, og siden så mange stiller opp er vel det et bevis på at det trengs også slike konferanser? (Foto: Ingjerd Tjelle)

I år valgte Finnmark fylkeskommune å kalle ”Frodig fokus på Finnmark” for en kvinnekonferanse. Og det ble virkelig en ”kvinne-konferanse” i den forstand at av 90 deltakere var det 83 damer og sju menn. Som produsent for konferansen tenker jeg at mange flere menn ville hatt nytte av å delta fordi det ble en bra konferanse med interessante innlegg. Her kunne også menn i politikk, næringsliv og offentlig sektor fått utvidet sine nettverk ganske kraftig.

Så stilles spørsmålet – og det ble stilt i media både før konferansen og av redaktøren i avisa Finnmarken under oppsummeringa – trenger vi slike konferanser? Jeg spør imidlertid om det er riktig at årets utgave av ”Frodig fokus på Finnmark” skal vurderes ut i fra hvor mange menn som var til stede, eller er om det rett og slett er slik at det trengs en stor konferanse i Finnmark som har et tydelig kvinne- og likestillingsfokus. Da kan man kalle en spade for en spade, og de tøffeste mennene stiller opp likevel.

Stor oppslutning fra kvinner og gode tilbakemeldinger fra mange av dem, gjør at jeg konkluderer med at det trengs et mangfold av konferanser og møteplasser i vårt fylke. Og jeg tenker at det er helt greit å samle veldig mange damer og noen få menn.

Og så kan vi i tillegg jobbe for at flere kvinner stiller opp både som deltakere og innledere på de andre store konferansene.

Les mer »

Nettverk for tekniske jenter i Nordland

18. sept, 2012 av Redaksjonen

Vil ha flere jenter inn i tekniske yrker

Vi sparker ikke, biter ikke, klorer ingen og roper ikke veldig høyt; men vi får oppmerksomhet for det….

Tekniske jenter i Nordland er et jentenettverk bestående av 10-40 jenter fra bygg, bil, elektro og naturbruks fag. Jentene befinner seg rundt om i Norges lengste fylke.  Jentene møtes ca en gang i måneden. Av og til kaller vi det møter, andre ganger bowling, grilling, sjabbing,etc. Alt etter temperatur og aktivitetsnivå. Her er poenget å ha det trivelig, lytte, lære og bli kjent med folk, fag og bedrifter. Facebookgruppa brukes som infokanal.

De tøffe jentene koordineres av: Kampanje Velg Yrkesfag  som er eid av 10 opplæringskontor i Nordland. VY er del- finansiert av Nordland Fylkeskommune, DA Bodø og Partnerskap Salten.

Velg Yrkesfag kjører kurs i tale/kommunikasjon som forbereder jentene på deres deltakelse på skoleturne. www.velgyrkesfag.no

I tillegg deltar jentenettverket på lokale arrangement som messer og liknende.

Hvorfor jentenettverk? Utgangspunktet for at akkurat disse jentene møttes, var det nasjonale prosjektet Jenteribilogelektro.no.  Prosjektet inngikk i 2009-2011 avtaler med bedrifter innen bil og elektrobransjen. Dette var i utgangspunktet et bedriftsutviklingsprosjekt.  Avtalen går ut på at bedriftene blant annet forplikter seg til å ta inn jenter som lærlinger.

Jentene i de deltakende bedriftene ble engasjerte og dannet etterhvert sosiale treffpunkter hvor liv og lære kunne diskuteres. De har deltatt på flere konferanser sammen med andre jentenettverk fra flere andre fylker i landet. Her har ideer og innspill blitt til god inspirasjon for videre arbeid .

Vi vil ha inn flere jenter i tekniske yrker. Vi vil ha kjønnsfordeling på yrkesfagene og i bransjene. Vi vil stå på med informasjon og aktiviteter som viser at det går helt fint å være jente i tekniske bransjer. Og; Jenter i nord er tøffe.

Velkommen. Vi ønsker flere deltakere i nettverket: meld deg på tekniske jenter i Bodø/Nordland eller ta kontakt med «næringsminister» Linda Utheim. linda@velgyrkesfag.no

Aktivitet 2012/13: I løpet av høsten/vinteren besøker vi  10.trinn med info og film (http://www.jentefag.no/) I november kjører vi kurs i elektrofag for jenter på 9.trinn. Vi deltar på utdanningsmesser rundt om i fylket.

Les mer »

Språk er makt – også i Sametinget

2. aug, 2012 av Wenche Pedersen

Tåler ikke Sametinget en president som "bare" snakker norsk?

I EU er det 23 offisielle språk. Begrunnelsen er enkel og demokratisk; alle skal kunne la seg velge til parlamentet, snakke på sitt eget språk og kunne forstå diskusjoner og skriftlig materiale. Det handler om åpenhet og tilgjengelighet, og er et uttrykk for respekt for mangfold og egenart.

Jeg er levende opptatt av at vi i Norge tar vare på språk og dialekter. Og vi har selvsagt et helt spesielt ansvar for det samiske språket – eller sagt på en annen måte – de samiske språkene. Språk må alltid være en av Sametingets viktigste oppgaver, og språkpolitikk bør være øverst på agendaen for samiske parlamentarikere.

Det handler om holdninger og det handler om politisk mot. Mange av de mest framtredende samepolitikerne ser ut til å ha mistet motet. I stedet for å åpne opp og invitere alle inn, velger man nå begrense og ekskludere. Når samepolitisk establishment i Karasjok sier at presidenten må kunne samisk for å være valgbar, har man i realiteten gitt beskjed til mange av sine egne velgere at de ikke holder mål. Det handler ikke bare om en president og presidentens språk – det handler like mye om hva Sametinget ønsker å være og hvilke verdier samenes parlament skal representere.

Jeg hører nok ikke til blant presidentkandidatene, men jeg har alltid forsøkt å være en støttespiller for Sametinget som en demokratisk institusjon. Jeg ønsker at denne – i historisk sammenheng – nye institusjonen skal styrke seg: Få større tyngde og mer respekt. Bli tatt seriøst av flere og ha større legitimitet enn man har i dag.

Debatten om presidentens språk er ikke god. Den begrenser og den gir en følelse av at Sametinget sjøl ikke føler nødvendig trygghet til å åpne opp og virkelig vise fram det mangfoldet som også samene i Norge representerer. Hva er man egentlig redd for? Det kan vel ikke være sine egne velgere?

Les mer »

Ellen Witdh forteller om aktiviteten i Kvinnenettverket i Indre Troms (KNIT)

26. jul, 2012 av Redaksjonen

Ellen With er en av de svært aktive damene i Kvinnenettverket i Indre Troms

KNIT – KvinneNettverk Indre Troms – møtes hver andre mandag i måneden og er for alle damer med interesse for næringsutvikling, karriereutvikling og samfunnsutvikling. Temaer har vært:

Karriere
Linda Nilssen fortalte oss om sin karrierevei fra sivilmarkedsfører i IT-selskap til dagens jobb som selvstendig næringsdrivende som veileder, coach og kursleder.

Kvinner i media
Iris Hallen tok til orde for behovet for kvinnestemmer og kvinneansikter i media. Resultat? Flotte oppslag i avisa Nye Troms med kvinner fra KNIT.

Redesign
Randi Myre ga oss innblikk i sitt kreative hus med redesign av klær, strikke- og sykafé. Hennes sy-quiz, der våre sømkunnskaper ble testet slo godt an. Resultat? Fem av de tilstedeværende vant verdikort med sømveiledning hos Randi.

Nettverkskreditt
Britt Stormo orienterte om nettverkskreditt som tilgang til nettverk, kunnskap og kapital for etablerere og fortalte om erfaringene Istindguidan har som nettverks-kredittgruppe. Resultat? Noen er i tenkeboksen i fht å danne en gruppe.

Her High North
Wenche Pedersen fortalte inspirerende fra sitt arbeid med Her High North og oppfordret kvinner til å delta i debatter og stå fram i media. Resultat? Undertegnede har sag ja til å skrive denne bloggen.

Mulighetslandet Målselv
Ellen Width satte forsamlingen i gang med en SWOT-analyse ifht mulighetene i Målselv. I fellesskap kom vi fram til følgende tema:

• Hvordan kan potensialet knyttet til natur og kultur utnyttes?
• Hvordan kan vi skape nettverk og inkluderende møteplasser med rom for mangfold?
• Hvordan kan det skapes et attraktivt sentrum?
• Hvordan kan det skapes flere attraktive arbeidsplasser i Midt-Troms?
• Hvordan kan vi skape en kultur for å løfte hverandre fram?

Resultat? Det jobbes videre med tematikken på det praktiske plan.

Les mer »

Kari Meløy skriver gjesteblogg om likestillingsprisen som forsvant

28. jun, 2012 av Redaksjonen

Kari Meløy

Finnmark fylkeskommune delte ut likestillingspris i 25 år, fra 1985 til 2010.  De to siste åra ble prisen kalt likestillings – og mangfoldsprisen. Nå er den forsvunnet. Hva har skjedd ?

Hvorfor ble prisen stille og rolig fjerna? Ingen diskusjoner i det offentlige rom. Muligens tautrekking internt i fylkeskommune, men det er lite sannsynlig. Noen fant vel ut at  det er full likestilling i samfunnet i dag.  Er det tilfelle? På mange områder er kvinnesaka kommet langt, men ennå er det stor forskjell på menns og kvinners posisjoner i samfunnet. Hvorfor ta bort en pris som kunne vært til inspirasjon for fortsatt framgang likestilling og balanse mellom kjønnene?

Jeg har en mistanke om at prisen er tatt bort av kvinner som selv er kommet ”høyt på strå ” på grunn av andre kvinners likestillingsarbeid. Disse kvinnene er både byråkrater og politikere som har glemt at de selv fikk hjelp av medsøstre til å stige i gradene. Nå burde det være disse kvinnenes plikt å hjelpe andre kvinner videre. Hvorfor skjer ikke det ?

Jeg tror at en av årsakene til at prisen forsvant, er at forslagene til prisvinnere har vært færre de siste åra. Så kan man spørre hvorfor det er blitt slik. Det kan handle om markedsføring av prisen, ledende byråkraters interesse for prisen og også om toppolitikernes valg.  Fylkeskommunen har full anledning til selv å foreslå kandidater. Det er ingen tvil om at det er kvinner i topp-posisjoner må dra lasset. Menn sitter ikke på dette området i førersetet, men de protesterer heller ikke dersom kvinnene på toppen fortsatt vil ha en likestillingspris. Min anbefaling er: Jenter, ingen linjeskift.  På det området er jeg enig med mine venninner.

Les mer »